|
|||||
|
Levangerkantaten
var et bestillingsverk til Levanger bys 100-årsjubileum i 1936.
Tekstforfatter var Agathe Wibe (1871 – 1955). Hun var født Strømsøe og var søster av jubileumskomiteens formann, Reidar Strømsøe. Med hennes tekst henvendte komitéen seg til organist Paul Okkenhaug (1908 – 1975) for å lage musikken. Han hadde på dette tidspunktet noen få komposisjoner bak seg, først og fremst for sang og klaver. Dette var hans første komposisjon i det store formatet, med solist, kor og fullt symfoniorkester. Begrepet kantate er betegnelsen på en komposisjon med tekst og instrumenter, og ofte for solist(er), kor og orkester. Kantater er historisk sett sterkt knyttet til kirkelig bruk, tilbake fra 1600-tallet, men det er også laget en mengde kantater knyttet til verdslige begivenheter; ved minnefester, innvielseshøytidligheter, eller som her, et byjubileum. Teksten har selvsagt en konkret forankring i selve begivenheten. Med musikken i tillegg er muligheten til stede for å gi verket en videre verdi. Levangerkantaten har denne muligheten i seg. Levangerkantaten er delt i seks deler, der komponisten på ulike måter bruker orkesterets klang, det mektige koret og solisten til å kle tekstene i en musikalsk drakt. Åpningsdelen Lifangr er en sterk hyllest til byen og dens skjønne og naturgitte omgivelser. Teksten bæres frem av koret i en mektig koral. I andre del, Sekler ni beskrives den eldgamle historien til byen, en del av den historien som dette året markeres med Levanger 1000 år. Den gamle historien fortsetter også i tredje del, Jamtskreia, der temaet er Levangers handelstradisjoner med svenskene, martnan. Tonespråket er inspirert av motiv fra folkemusikken, i et driv som gir oss bilde av de store hestekaravanene som kom over fjellet. En liten gest til svenskene lar seg også høre, med noen toner fra ”Du gamla, du fria”. I fjerde del, Strenge kår, er det byens 100-årige historie fra 1836 som er temaet. Det har vært en dramatisk historie – ”luers flom tre ganger den omspente, hus og helligdom til ruinhop vendte!”. Bybrannene og innbyggernes lidelser følges så av et nydelig orkesterparti, en elegi, med obo som soloinstrument, før blikket rettes optimistisk fremover - ”av asken steg hver gang på ny med større preg våre fedreby!”, og med åpningskoralens melodi. Et mektig parti i komposisjonen. Så følger en hyllest i
orkesteret til det vakre og svært betydningsfulle Levangersundet.
Ved Sundet er tittelen på denne femte delen, ofte også kalt
Barcarole. Okkenhaug laget også en egen klaverversjon av denne
orkestersatsen, Fjordidyll, ett av hans vakreste klaverstykker. I
Finale tas pulsen på den nye tid, men der det i tillegg også dveles
sterkt ved tekstleddet ”Kun naturen er den samme, slår om alt den
gamle ramme”. Kantaten munner ut i et storslått utformet håp og bønn
om fremtiden for byen - ”Sel er staden Han beskytter!”
Teksten til kantaten - Agathe Wibe Del 1 – Lifangr (kor) Lifangr – lune fjord - så våre fedre dig engang døpte, fagre barndomsby. Og kunde noget navn vel høve bedre den lune plett i lave fjelles ly? Hvor seiret livet efter vinterdvalen en vårdag slik som langs din blide fjord? Hvor steg vel lerkesang mot himmelsalen så tidlig over nattefrossen jord? Lifangr, dine lyse sommernetters charme står for vårt minne som et vakkert dikt. Det var som solfallsgløden all sin varme og skjønnhet over byen ødslet rikt. Mens heggens hvite sne langs sundet skinnet og fyldte gaten med sin sterke duft. Og aldrig nogen gang oss går av minne de blå syreners sky mot gyllen luft. Og ikke tendtes høstens første stjerne med større glans enn over dine hjem. Så skinnet ikke snefjell i det fjerne som Verrans hvite rand bak fjordens brem. To strålende og stolte hellebarder om byen holdt en trofast vintervakt: mot Skjøtingens og Skallens høie varder blev utferdslengslens vide veier lagt. Del 2 – Sekler ni (solo ) Sekler ni er runnet siden første gangen navnet ditt blev funnet nevnt i heltesangen over Islandsskalden, Gunlaug Ormens tunge, som i holmgang fallen lot sitt liv, det unge. Fredens gjerning viet er ditt første minne. Og om saga tiet kan vi siden finne at for fredens virke dine grender høvet. Gjennom Olavs kirke stille dåd blev øvet. Munkeby oss minner med sitt klosters rester. Fortids ro vi finner hvergang vi den gjester. Del 3 – Jamtskreia (kor) Samme veien som Arnljot drog med Olavs to menn på skien og oppe på Kjølen avskjed tok, pekende nedover lien mot lyset fra Norges tusinde hjem samme veien drog siden frem jämtlandske karavaner sledernes lange baner. To gang årlig man ferden så stile mot Trondhjemsfjorden. Der, beleilig for handelen lå Lifangr - kjøpstad i vorden. Byttehandel foregikk, sekler igjennem fulgtes den skikk, som engang hevdevunnen la til kjøbstaden grunnen! Del 4 – Strenge kår (solo, kor ) Strenge kår den unge kjøpstad ventet. Skjebne hård den gang på gang innhentet. Luers flom tre ganger den omspente, hus og helligdom til ruinhop vendte! Av asken steg hver gang påny med alt større preg våre fedreby!
Del 6 – Finale (solo, kor) Slekter skifter, sekler svinner, tiden nye former finner. Kun naturen er den samme, slår om alt den gamle ramme. Ennu smiler livfullt fjorden, tusen blomster dekker jorden. Samme fjelle holder vakt. Lund og li har samme drakt. Elven synger samme sang slik den gjennem sekler klang. Men i mot oss byen bruser! Motordur: Biler suser! Svundne tiders karavaner avløst er av statens baner. Fossens krefter bastet, bundet, byen nye felt har vunnet! Må de vokse! Må vår by hevde stolt sitt kjøpstadsry! Herren hegne hus og hytter! Sel er staden Han beskytter! Sel! Vår by!
|
Her kan du bestille DVD'en Siden jubileet i 1936 har kantaten blitt fremført ved flere anledninger i Levanger. Det var imidlertid først i tilknytning til Paul Okkenhaug-dagene 2008, som samtidig markerte komponistens 100- årsjubileum, at kantaten for første gang fikk en fremførelse med profesjonelle krefter.
Det er med stor velvilje fra de medvirkende ved denne anledningen at
vi nå kan presentere opptaket fra 2008 på en DVD, sammenstilt med et
omfattende fotomateriale som viser Levanger og byens historie. DVD'en koster kr 219,- inkl
porto Marianne E. Andersen, mezzosopran
 Paul Okkenhaug Agathe Wibe  Her finner du lenker til notene til Levangerkantaten på nettsidene til Nasjonalbiblioteket. Fra pressen om Levangerkantaten:
Trønderavisa 18.05.2011
Trønderavisa 28.10.2011 Riksantikvar Jørn
Holme om fredningen av Levangers historiske bymiljø:
Levangers trehusbebyggelse som verdi Riksantikvaren ønsker å
frede store deler av Levanger sentrum som et unikt kulturmiljø og ta
vare på bebyggelsen til glede for både nåværende og framtidige
innbyggere. Kommunen er positiv til
en permanent freding av Levangers trehusbebyggelse og den
fredningsprosessen som nå skal starte opp. Rundt 200 eiendommer i
Levanger vil bli omfattet av fredningen. Ved oppstart av arbeidet
mot en varig kulturmiljøfredning vil en avgrensing av området bli
foreslått. Denne avgrensingen av fredningsområdet vil i stor grad
bli som da Levanger kulturmiljø var midlertidig fredet. Jørn Holme (Teksten er fra et brev
som ble sendt ut til innbyggerne i Levanger som er berørt av
fredningen, før et folkemøte våren 2010.) |
|
|||
